Biografi

Edvard Grieg (1843–1907) var utvilsomt Norges fremste og mest kjente komponist både i sin levetid og senere.

Edvard Grieg hadde en fremskutt posisjon i europeisk musikkliv mens han levde. For mange konsertarrangører og utøvere var han en stor musiker som gjennom sine mange klaverstykker og sanger for hjemmet var blitt en elsket komponist, som folk gjerne hørte også i konsertsalen. Nordmannen Grieg ble den gang forbundet med sitt lille eksotiske hjemland i Europas utkant, hvor menneskene levde i direkte kontakt med naturen, og hvor naturen da direkte påvirket Griegs musikk. Hans velklingende temaer og banebrytende harmonikk ble oppfattet som å vokse ut av snø, fjell og fjord og blide daler, og klaverkonserten i a-moll ble betraktet som et musikalsk portrett av landet Norge.

Grieg var født og oppvokst i Bergen, og han fikk en tradisjonell tysk musikkutdannelse ved konservatoriet i Leipzig. Hans tidlige verker (inkludert symfonien) avspeiler dette. Men i møtet med unge radikale norske kunstnere, som Rikard Nordraak, ble han ledet inn i det som ble kalt for “ekte norsk”. Han arrangerte og bearbeidet mye norsk folkemusikk, og noen trekk fra norsk folkelig musikk fikk innpass i deler av Griegs egen musikk. Dette høres godt i hans populære klavermusikk, de Lyriske stykkene (66 i alt), i sanger og scenemusikk, som i musikken til Ibsens Peer Gynt. Griegs musikk og Grieg selv ble umåtelig populær; han var sin tids mest omtalte nordmann i Europa. Musikken ble spredd i store opplag og innøvd og fremført i hjem og konsertsal. De mest kjente stykkene ble arrangert for stadig nye besetninger, fra kaféorkestre og messingensembler til piccolofløyte og lirekasse.

Grieg var selv mer opptatt av sitt europeiske og universelle ståsted enn folkloristiske trekk. Han så at musikken nådde mennesker utover hans egne virkeområder – både i Amerika og Australia lot musikere og tilhørere seg begeistre. I de vel hundre år som er gått siden hans død, er mange av verkene til Grieg blitt påvirket av skiftende moter, og noen av dem ble en tid liggende. Men i de siste årene er all hans musikk omfattet med større interesse, og det er kanskje et sunnhetstegn at de yngre utøverne revitaliserer oppføringspraksisen av Griegs musikk – uten at alle de gamle mytene må være med. Griegs musikk er norsk, men ikke bare det.