English version of this page

Om Norsk musikkarv

Norsk musikkarv er den nasjonale satsingen for å bevare og formidle den store kulturarven av musikk etter norske komponister. Satsingen er et samarbeid mellom en rekke institusjoner. Den omfatter vern og digitalisering av kildematerialet, forskning, edisjon og ikke minst formidling av kvalitetsnoter og innsikt til musikklivet.

Bakgrunn

2007–2008: Et samlet initiativ

I 2007–2008 ble det holdt to store møter om saken med representanter fra mange deler av musikklivet: både utøvere, dirigenter, orkestre og institusjoner som Musikkinformasjonsenteret (MIC), Nasjonalbiblioteket, Norges musikkhøgskole, Norsk Komponistforening, musikkforlagene, Universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø m.fl. I oktober 2007 ble det nedsatt en redaksjonsgruppe ledet av MIC-direktøren Svein Bjørkås. I 2008 la gruppen fram rapporten «Vern og publisering av den klassiske norske musikkarven». MIC, Nasjonalbiblioteket og komponistforeningen var initativtakerne til dette. Rapporten foreslo etablering av det såkalte Musikkarvprosjektet som en prosjektorganisasjon og et kompetansesenter for musikkedisjon. Rapporten inneholdt også konkrete lister med prioritering av verker for digitalisering og edisjon.

Rapporten fikk stor oppmerksomhet i media, i musikklivet og hos politikere, da den ble lagt fram i august 2008. I statsbudsjettet høsten 2008 ble det så gjort en avsetning på 10 mill. kroner til digitaliseringsformål ved Nasjonalbiblioteket. I tildelingen ble Musikkarvprosjektet nevnt slik: «Noe av bevilgningen til digitaliseringsformål skal for øvrig gå til realisering av prosjektet Musikkarv, som har som formål å verne og publisere den klassiske norske musikken». Prosjektet ble likevel ikke realisert dette året.

2010–2014: Etablering og finansiering

Etableringen av Norsk Musikkarv skjedde først i oktober 2010. Institutt for musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo ble nå et tyngdepunkt i satsingen. I det første styret var følgende representert: universitetene i Oslo, Trondheim, Bergen og Tromsø, Nasjonalbiblioteket og Norges musikkhøgskole. Etter hvert ble også Norsk Komponistforening og Norsk teater- og orkesterforening representert i styret.

I denne fasen har en vesentlig del av ressursinnsatsen bestått i koordinerte satsinger i enkeltinstitusjonene. Ikke minst har Nasjonalbibliotekets katalogiserings- og digitaliseringsinnsats fra 2009 gitt et godt grunnlag for edisjonsarbeidet. Her bestemte man seg også for å ansette en forsker i postdoktorstilling fra høsten 2010. Denne stillingen ble knyttet til prosjektet Johan Svendsens Verker som var igangsatt av dirigenten Bjarte Engeset. Et ph.d.-stipend ved Institutt for musikkvitenskap (UiO) ble også knyttet til Svendsen-prosjektet. I 2011 søkte og fikk Institutt for musikkvitenskap støtte fra Forskningsrådet til et større forskningsprosjekt om Fartein Valens musikk. Dette prosjektet sysselsetter fire forskere, og edisjon av noen av Valens verker er et viktig element. Ph.d.-stillinger er også opprettet ved Norges musikkhøgskole og Griegakademiet (UiB), viet henholdsvis Ludvig Irgens-Jensen og Geirr Tveitt. Lærere og studenter i de sistnevnte institusjonene deltar dessuten i  testing og kvalitetssikring av det nye notematerialet.

Ut over individuelle bidrag fra de medvirkende institusjonene har det også vært et stort behov for ressurser til det faglige arbeidet med noteutgaver og til utvikling av design, vitenskapelige verklister, internettsider m.m. I perioden 2012–2015 har Norsk Kulturråd gitt uunnværlige årlige økonomiske bidrag til Norsk Musikkarv. Kulturrådet hadde lenge gitt enkelttildelinger til diverse utgaver av verk, i stor grad praktiske ad hoc utgaver. Fra 2012 kunne slike tildelinger kanaliseres og samordnes gjennom Norsk Musikkarv på en planmessig måte, ikke minst med sterkere kvalitetssikring og som en del av et voksende fagmiljø.

I den første fasen har pilotprosjektet Johan Svendsens Verker (JSV) vært en hovedsatsning, og de fleste utgavene i Norsk musikkarv så langt er av verker nettopp av Svendsen.  Målet for JSV er å utarbeide nye praktiske/kritisk-vitenskapelige utgaver av alle Svendsens kjente verker. Samtidig er dette et pilotprosjekt som gjør viktig metodisk grunnarbeid i Norsk Musikkarv i forhold til både prinsipielle filologiske spørsmål og mer praktiske edisjonsprinsipper.

I 2007 var det ikke et fagmiljø i Norge på feltet musikkedisjon. En av ambisjonene for Norsk Musikkarv var å bygge et slikt fagmiljø, slik det eksisterer i de fleste land vi sammenligner oss med. I dag kan man fastslå at det er et levende og entusiastisk fagmiljø på feltet i Norge, med mange personer involvert i konkret arbeid med nye noteutgaver. Slike utgaver har alt blitt brukt og testet ut av orkester som Oslo Filharmonien, Bergen Filharmoniske Orkester, Trondheim Symfoniorkester. Kristiansand Symfoniorkester, Tromsø Kammerorkester, Oslo Camerata og Göteborgs Symfoniker.

Les rapporten Vern og publisering av den klassiske norske musikkarven (MIC, 2008).

Publisert 19. des. 2011 15:51 - Sist endret 16. mai 2023 00:47