English version of this page

Om arbeidet med utgavene

REDAKSJONSKOMITÉ

Det er redaksjonskomiteen som prioriterer utgaver og velger enkeltredaktører. Her er det viktig at ideer og ønsker om konkrete verk blir meldt inn fra utøvere, entusiaster og andre! Sammen med redaksjonskomiteen kvalitetssikrer og godkjenner ansvarlig redaktør i Norsk musikkarv utgavene ut fra de generelle retningslinjene. I forbindelse med eventuell nettpublisering er det ønskelig at et internasjonalt panel av fagpersoner gjør en fagfellevurdering av de kritiske utgavene før de blir publisert.

VITENSKAPELIG ARBEID

De aller fleste utgavene er såkalte kritiske utgaver («critical editions»). Med det mener vi at de er basert på en granskning og sammenligning av alle kildene til det enkelte verket. Samtidig er utgavene optimalisert for praktisk bruk, og notebildet har som hovedregel ingen fotnoter eller lignende merker etter det vitenskapelige arbeidet.

Sentralt i det kritiske arbeidet står verkkataloger, der verkets historie og kildene blir beskrevet og analysert. Til arbeidet hører også analyser av den enkelte komponistens notasjonsstil og av komposisjonsprosessen bak hvert verk. Studiet av kommunikasjonen mellom komponist og en eventuell forlegger vil også kunne gi opplysninger av avgjørende betydning for en ny utgave. Det samme gjelder studier av framføringshistorien.

Det vitenskapelige preget på utgavene ligger i dette grunnarbeidet og i den kritiske holdningen man har når man evaluerer kildene for å kunne velge varianter og revisjoner til en ny notetekst. Ikke minst sikres den vitenskapelige kvaliteten gjennom en grundig og transparent dokumentasjon av hvert trinn i edisjonsprosessen.

 

FINALE OG SIBELIUS

Begge disse noteskrivingsprogrammene blir brukt i Norsk musikkarv.

 

GRAFISK DESIGN FOR NOTEUTGAVER

Norsk musikkarv har i samarbeid med designbyrået TANK utviklet en unik identitetsdesign for noteutgavene. I dette samarbeidet er det også utviklet detaljerte redaksjonelle maler for ulike typer utgaver i designprogrammet InDesign.

 

KORREKTUR

Alle utgaver korrekturleses grundig. Alle utgaver er i prinsippet definert som preliminære til de er brukt minst én gang i en framføringssituasjon. Det er ønskelig at alle utgavene blir testet ut på denne måten.

 

WWW.MUSIKKARVEN.NO

Norsk musikkarvs nettsider skal være en viktig portal for kunnskap om og tilgang til det norske repertoaret. Ambisjonen for disse sidene er at de skal formidle digitaliserte kilder, utgaver, innsikt og informasjon på en unik, integrert og interaktiv måte.

 

MerMEId

Samarbeidet med Dansk Center for Musikudgivelse (DCM) i Danmark har gjort det mulig for Norsk musikkarv å ta i bruk et avansert dataverktøy for verkkatalogarbeid, kalt MerMEId. Dette verktøyet er utviklet ved DCM. MerMEId danner fundamentet for verkkatalogarbeidet og er godt tilrettelagt for formidling gjennom nettsider. Slik formidling er alt implementert i prosjektet Johan Svendsens Verker. MerMEId er xml-basert, så alle data kan derfor publiseres med stor fleksibilitet. Vi tror at MerMEId kan være et nyskapende redskap for kunnskapsformidling om norsk musikk.

Den nyeste versjonen av MerMEId er nå (våren 2017) plassert på en server ved Universitetsbiblioteket i Bergen, og driftes derifra. Mange verkkataloger er nå under arbeid, og ulike publiseringsmetoder er under utvikling i dette nye samarbeidet mellom Norsk musikkarv og Universitetsbiblioteket i Bergen.

Alle musikkverk som utgis av Norsk musikkarv, blir detaljregistrert i MerMEId. Alle relevante kilder blir innhentet og registrert. Som regel blir også alle disse kildene digitalisert, dersom de ikke er det i utgangpunktet.

Registreringen i MerMEId kan omfatte:

Informasjon om viktige datoer, steder og hendinger i verkets historie.

Detaljinformasjon om førsteframførelsen og andre viktige framføringer.

Detaljinformasjon om eventuelle tekstforfattere og tekstene deres.

Informasjon om eventuelle inndelinger av et verk i mindre deler.

Durata (cirka), med angivelse av kilde.

Generell klassifikasjon av kildene med hensyn til innhold, presentasjon, autoritet, instrumentasjon, tilstand og i hvilken grad de er komplette.

Navn på personer som har vært med på framstillingen av en kilde.

Sidetall og format på en kilde, i alle fall når det gjelder manuskripter.

Beskrivelse av tittelsider, referert nøyaktig og mest mulig komplett.

Når kilden består av flere komponenter, bør hver komponent beskrives i en viss detalj.

Når det gjelder trykk, bør platenummer, edisjonsnummer, forlag, sted og dato være med.

Beskrivelse av viktige individuelle kopier, for eksempel komponisten eller en utøvers annoterte eksemplar.

Beskrivelse av manuskriptkilder med hensyn til plassering i bibliotek/samling, hyllenummer, proveniens, samt link til eventuell faksimile publisert på nettet.

Informasjon om hvem som har skrevet et manuskript, og med hvilket skriveredskap.

Notepapirtype, tall på systemer, eventuell paginering, tall på tittelsider, blanke sider etc.

Tittel og annen viktig paratekstinformasjon på første noteside i en kilde.

Dateringer eller andre viktige notater i en kilde.

Andre typiske trekk ved en kilde.

Opplysninger om sekundære kilder (brev, dagbøker, artikler, bøker) som forteller om verkets komposisjonshistorie, framføringshistorie og resepsjonshistorie, med link til eventuelle faksimiler eller transkripsjoner publisert på nettet.

Publisert 4. des. 2014 07:09 - Sist endret 19. mai 2017 22:43