Om verkene

Klaverkvintetten ble komponert relativt tidlig i Irgens-Jensens samlede produksjon. Verket oppstod trolig i årene 1926–27, mellom to av hans mest markante orkesterverk, Variasjoner og Fuge i g-moll (senere Tema con Variazioni fra 1925–26) og Passacaglia (1926–28). Verket ble ikke urframført før i 1932, da av pianist Ivar Johnsen og Filharmonisk Strykekvartett (Glaser/Holst/ Brustad/Hesse). Irgens-Jensen beskrev verket slik i programheftet under urframførelsen:

Stilen er polyfon og har et alvorlig preg. Den koral som stoffet munner ut i, er verkets grunntanke som all tematikken står i forhold til og er utledet av. Første sats er holdt i sonatesatsform. Hovedtemaet er strengt avmålt og anvendes som cantus firmus, men 2net tema er synkopert og har en livligere karakter. Codaen er formet som et raskt beveget fugato. Den sicilianolignende mellemsats fører direkte over i siste del som innledes med koralen. Denne viker for et heftig motiv som utvikles i rastløst jag; senere dukker også et tungt marschtema op. Avslutningsvis bringer efter hvert det tidligere materiale.

Verket var et av de norske bidragene under festivalen Nordiske musikk-dager som ble arrangert i Helsinki i 1932, og var også et av de betydeligste norske kammermusikkverker som ble framført på illegale huskonserter under 2. verdenskrig. I denne sammenheng nevnes spesielt huskonsertene hos Esther og Leif Brun. I nyere tid har verket blitt oppført bl.a. under Risør Kammermusikkfest i 2002. Etter denne framførelsen ble det belyst et behov og ønske om at notematerialet til den store klaverkvintetten burde være i bedre stand og mer tilgjengelig[1]. Valget av klaverkvintetten i dette forskningsprosjektet handler i store trekk om at det er et særdeles håndgripelig verk å starte med, bl.a. for å få en første forståelse av Irgens-Jensens kompositoriske stil og håndskrift. Klaverkvintetten kan også gi oss kunnskaper omkring den fasen Irgens-Jensen var i da han arbeidet med verkene Variationer og fuge i g-moll (senere Tema con Variazoni (1925–26) og Passacaglia (1926–28), da arbeidet med skissene til kvintetten  og Passacaglia stammer fra samme periode.

 

Symfoni i d-moll (1941) er Irgens-Jensens eneste symfoni og har blitt regnet som et av verkene hvor han ytrer sine reaksjoner mot krig og okkupasjonsmakt[2]. De første skissene til dette verket har allikevel sitt opphav fra perioden før krigens utbrudd, og Irgens-Jensen ga senere uttrykk for at symfonien ikke burde knyttes for nært opp til 2. verdenskrig. Utsagnet var trolig forankret i at han ikke ønsket at symfonien skulle framstå med et selvstendig litterært program, samt at symfonien ikke skulle formidle og beskrive noe utenommusikalsk[3]. Det bør allikevel nevnes at Irgens-Jensen lot Dagbladet publisere diktet Dragsug i dagene før verkets urfremførelse med Filharmonisk Selskaps Orkester. Diktet hadde blitt forfattet 10. april 1940, dagen etter krigsutbruddet i Norge, og som han senere refererte til som «[…] en overtro hos meg at det er en indre sammenheng mellom symfonien og diktet»[4]. Diktet er tydelig konstruert i 3 deler, slik også symfonien opprinnelig var:

 
Dragsug
 
I.
Glimt av skavler langt der ute,
skumdrev i lange flak.
Du går i fjæren – og foten trår
i rester av gamle vrak.
Flom fra fjellene, skred mot dalene
- ondt er alt som skjer.
Her lå en grend og søkte ly
- du finner den aldri mer.
Ja skred må løsne, vil mot dypet
- ungt er jordens blod!
Hører du kreftens ville hymne:
Aldri eide vi ro.
 
II.
Da fatter du menneskehetens smerte.
Gjennom sekler i gravkoldt mørke
holdt det en hellig kjerte:
Drømmen som tendtes i knuste sinn,
drømmen som flammet da slektene led,
drømmen som trosser livet,-
drømmen om fred.
 
III.
For det er en drøm – men er det mer?
Se deg da om, vår gode bror,
og si oss hva du ser:
De gamle krefter trives godt,
de er våre trofaste mødre.
Bølger i hav,
storm i fjellene,
flom og skred
ser du her,
ser du hos deg, hos meg.
Vold og drap og sjelemord
ser du hos dine brødre.

 

Symfonien var gjenstand for store redaksjonelle kutt i alle verkets satser. Strykningen av hele 3. sats må sies å være det betydeligste av dem alle.  Irgens-Jensen valgte selv å fjerne denne satsen, og versjonen hvor symfonien framstod med kun to satser ble for første gang framført av Oslo Filharmoniske Orkester og dirigent Odd Grüner-Hegge i 1952. Etter komponistens bortgang i 1969 ble symfoniens tredje sats for første gang framført i 1972 som en separat sats, under tittelen ”Rondo marziale”. Denne tittelen ble ikke skapt av komponisten.

Man vet ikke med sikkerhet hvorfor disse betydelige kuttene ble foretatt, og om disse redaksjonelle valgene har vært til det beste for verket. Det er mye som tyder på at Irgens-Jensen valgte å gjennomføre kuttene under sterk tvil, og etter påtrykk fra andre enn han selv. Dette understrekes også av faktumet at symfonien (i sin opprinnelige tresatsige form) mottok 1. pris i Norske Komponistforenings komposisjonskonkurranse da den skulle feire sitt 25-årsjubileum i 1942.

Dette doktorgradsprosjektet ønsker her å videreføre et sentralt og betydelig arbeid som dirigent Bjarte Engeset har nedlagt i en foreløpig editering av symfonien, i forbindelse med cd-innspillingen av verket med Bournemouth Symphony Orchestra i 2010. Gjennom en fullstendig gjennomgang av symfoniens tre satser vil det bli mulig å få kjennskap til Irgens-Jensens opprinnelige tredelte konsept for symfonien, slik det kommer til uttrykk i diktet ”Dragsug”.

 

Lars-Thomas Holm, juni 2014

 

KILDER:

Engeset, Bjarte: Upubliserte notat, 2009
Engeset, Bjarte: Rondo Marziale, Kritisk/vitenskapelig utgave, MIC, 2009
Vollsnes, Arvid O.: Modernisme på norsk – komponisten Ludvig Irgens-Jensen. Garantiforlaget, Jar, 1996.
Vollsnes, Arvid O.: Komponisten Ludvig Irgens-Jensen: europeer og nordmann. Aschehoug, Oslo, 2000.
 

[1] Fra «Vern om den klassiske norske musikkarven», side 19

[2] Vollsnes 1996:112

[3] Vollsnes 1996:114, refererer til intervju i Dagbladet, 28. september 1945.

[4] Vollsnes 1996:114

 

 

Publisert 22. juni 2014 18:55 - Sist endret 10. jan. 2015 09:27