Johan Svendsen (1840–1911) er en av våre viktigste 1800-tallskomponister. Han inntar en sentral plass i norsk og nordisk musikkhistorie, ikke minst på orkestermusikkens område. Likevel har notematerialet vært vanskelig tilgjengelig. Eldre noteutgaver er ofte mangelfulle, mange er utgått fra forlaget, eller forlaget er nedlagt. Mange verker er aldri utgitt og foreligger bare i manuskript. En ny, samlet utgave av Johan Svendsens musikk har derfor vært etterspurt i lang tid. Den foreliggende noteutgaven, som springer ut fra prosjektet Johan Svendsens Verker, skal imøtekomme dette ønsket.
Johan Svendsens Verker er et delprosjekt under Norsk Musikkarv og er gjennomført i et samarbeid mellom Institutt for musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo og Nasjonalbiblioteket. Prosjektet ble etablert i 2011, hundre år etter komponistens død.
Arbeidet med utgaven har avdekket mange nye kilder til Svendsens musikk. I arkivene har det dukket opp manuskripter til verker vi trodde var tapt, og verker vi ikke visste eksisterte. Mange nye biografiske dokumenter har også kommet for en dag. Resultatet er et mye rikere bilde av Svendsens liv og verk, og også et rikere bilde av musikklivet på Svendsens tid.
Den nye samleutgaven gir ikke bare nye framføringsmuligheter for verker vi kjenner, men også sjansen til å bli kjent med musikk som aldri ble utgitt og ikke har vært spilt på mer enn hundre år. Det gjelder for eksempel mange av Svendsens ungdomsverker, danser og marsjer for orkester, skrevet for underholdningslivet i Christiania på 1850- og 1860-tallet. Det gjelder også Svendsens mesterlige orkestreringer av verker fra den romantiske tradisjonen.
Johan Svendsens Verker
Johan Svendsens Verker er en samleutgave som er tilrettelagt både for fremføring og studier. Den foreligger både på internett og i trykte utgaver, og den skal være en ressurs for alle med interesse for Johan Svendsens musikk.
Johan Svendsens Verker omfatter nye utgaver av alle Svendsens kjente verker. Også tidlige versjoner av enkelte verker formidles som editerte noter. Ufullstendige og fragmentariske verker, lengre variant-partier og skisser gjengis i faksimile og/eller transkripsjon. Klaveruttog til verker for solist og orkester blir gjort tilgjengelige til bruk i innstudering.
Johan Svendsens Verker omfatter også en vitenskapelig verkfortegnelse som beskriver kildesituasjonen i detalj. Alle relevante kilder er gjengitt i faksimile på internettsidene.
Alle de nye utgavene er utstyrt med et forord som beskriver komposisjonens tilblivelses- og resepsjonshistorie, samt dens plass i Johan Svendsens samlede produksjon.
Generelle editeringsprinsipper
Johan Svendsens Verker er basert på kritisk-vitenskapelige editeringsprinsipper. Det betyr at den bygger på et kritisk studium av alle tilgjengelige kilder, både notemanuskripter og tidligere trykte utgaver, samt andre kilder av betydning for forståelsen av verket og for edisjonen av notebildet, som brev, dagbokopptegnelser og annet.
Det er et viktig prinsipp i prosjektet å få fram de seneste dokumenterte intensjonene til komponisten. Samtidig skal også mangfoldet i kildesituasjonen formidles. Særlig nettsidene skal inneholde en slik kritisk og analytisk fremstilling av verkenes komplekse identitet. Enkeltutgavene er utstyrt med en kildebeskrivelse hvor også forholdet mellom kildene blir grundig evaluert og vurdert.
Edisjonen av hvert enkelt verk bygger også på en samlet analyse av Johan Svendsens notasjonsstil. Artikulasjon, dynamikk, buer, spilletekniske anvisninger og foredragsbetegnelser har i mange tilfeller blitt synkronisert slik at det er samsvar mellom analoge partier. Der det foreligger en sterk nok mulighet for at komponisten bevisst har gitt analoge partier ulik utforming, er synkronisering likevel unngått. Her er forståelsen av komponistens notasjonsstil en rettesnor i edisjonsprosessen.
For hvert verk er det valgt en hovedkilde som er lagt til grunn for den nye utgaven. For utgitte verker er dette normalt en trykt utgave. Imidlertid leste Svendsen trolig ikke alltid grundig korrektur på de trykte utgavene. De egenhendige manuskriptene til Svendsen og deres relasjon til de trykte utgavene har derfor også blitt tillagt stor vekt.
Alle avvik fra hovedkilden i den nye utgaven dokumenteres og begrunnes takt for takt i en kommentarliste, der det også redegjøres for alle varianter i de andre kildene. Negative varianter (“mangler”) i andre kilder er som hovedregel ikke kommentert.
Selve notebildet gjengis uten typografisk markering av redaksjonelle tilføyelser eller endringer.
Følgende generelle valg er ikke kommentert i de kritiske kommentarene til det enkelte verket:
- Typografi, partituroppsett og instrumentnavn er til en viss grad normalisert i samsvar med moderne praksis.
- Når to stemmer deler notehals, gjelder fraseringsbuer, artikulasjonstegn og dynamikk begge stemmer.
- Notasjonen av kombinasjoner mellom legatobuer og bindebuer er modernisert.
- Markeringer som “I.”, “II.”, ”a 2” kan være redaksjonelle, men er i overensstemmelse med hovedkildens stemmefordeling, så sant ikke annet er anmerket i den kritiske kommentaren.
- Nøkler og orienteringsbokstaver er som hovedregel gjengitt som i hovedkilden. Når orienteringsbokstaver ikke finnes i hovedkilden, har vi lagt til slike.
- Svendsens påminnelsesfortegn er beholdt, men i noen få tilfeller har vi funnet det hensiktsmessig å legge til slike fortegn. Dette er i så fall omtalt i revisjonskommentarene.
- Svendsen knyttet så godt som alltid forslagsnoter til hovednoten(e) med en bue og gav dem en gjennomgående strek gjennom halsen. Når slike buer eller streker likevel mangler i hovedkilden, er de føyd til i de nye utgavene.
- Svendsen brukte ganske ofte streksymboler ved gjentakelse av takter eller notefigurer. I de nye utgavene er slike partier skrevet fullt ut i noteskrift.
- Abbreviaturer ved tonegjentakelse som bare representerer to eller tre noter, er skrevet ut i de nye utgavene. Abbreviaturer som representerer flere enn tre noter, er også skrevet ut i kortere passasjer, normalt 1–3 takter. I lengre passasjer er abbreviaturer ved tonegjentakelse som regel beholdt.
- I lengre passasjer med trioler skrev Svendsen gjerne siffer bare over den første triolen. Svendsen-utgavene fra forlaget E.W. Fritzsch har derimot som oftest siffer over de to første triolene. De nye utgavene har siffer over alle triolene i hele første takt i slike passasjer.
- Stiplede linjer i crescendo- og/eller diminuendoforløp som finnes i hovedkilden, er beholdt. Slike linjer er også noen ganger føyd til ut fra analogiargument, særlig i forløp over flere takter. Dette gjelder så lenge sluttpunktet for den dynamiske endringen likevel er angitt med et dynamisk tegn.
- Svendsen brukte flere skrivemåter i termer som div., cresc., og rit. Han noterte for eksempel crescendo ofte slik: cresc (uten punktum). I tidlige manuskripter skrev han cres. I de nye utgavene er skrivemåten normalisert for disse og andre standarduttrykk.