Johan Severin Svendsen (1840–1911)

På høyden av sin karriere var Johan Svendsen blant de mest kjente og mest fremførte nordiske komponistene internasjonalt, samtidig som han virket som dirigent på internasjonalt toppnivå. Som sin venn og samtidige Edvard Grieg ble han inspirert av den nasjonale bølgen i samtiden, men med sine romantiske orkesterverker plasserte han seg snarere som en av de mest betydelige nordiske utløperne av den europeiske, symfoniske tradisjonen. Blant Svendsens fremste verker finner vi komposisjoner i et klassisk-romantisk formspråk som de to symfoniene, fiolinkonserten og cellokonserten, samt kammermusikken. I tillegg kommer orkesterverker med norsk tonefall som de fire norske rapsodiene, og fargesterk programmusikk som «Karneval i Paris», «Zorahayda» og «Romeo og Julie». Sin orkestreringskunst viste Svendsen også i en lang rekke arrangementer av verker fra romantikkens mestre: Liszt, Wagner, Schubert og Schumann. Mindre påaktet i ettertid er leilighetsverker med stor nasjonal symbolverdi i samtiden, som «Wergelandkantate» og «Kroningsmarsj». En annen ukjent side av Svendsen er serien med danser og marsjer for orkester som han skrev som ung mann i Christiania. De siste 25 årene av sin karriere virket Svendsen som kapellmester ved Det Kongelige Teater i København.

UTVIDET BIOGRAFI

TIDSLINJE

Johan Svendsen (foto, Det Kongelige Bibliotek)